jeg er ikke noe særlig på dette

er det det at man tror egne opplevelser er så ubetydelige at de ikke fortjener å tastes inn i eteren ? egentlig så tror jeg mye av mine erfaringer kunne vært nyttige for folk, men det er vel egentlig underordnet for denne bloggen ble født utifra en hypotese om at å skriftliggjøre saker kunne bidra til litt rydding i egne tankerekker. vel, tja ........ om det har funket ? det ville vel i så fall forutsette litt mer skriving enn det jeg har bedrevet, men jeg tror det hjelper ja. Man skal som Christiania bohemen sa "skrive sitt liv" - kan gi perspektiver på ting som en ellers ville ha tapt av syne. OK and here we go......... Nå er jeg litt usikker på hvor jeg var ved siste innlegg her. Burde kanskje lest meg opp før jeg begynte å skrive, men samtidig er ikke dette noen føljetong så brudder av ei historie får stå som de kan på egne ben. Dagene er vel mye som de har vært. MS = yes Jobb = yes familieutfordringer = yes lovelife issues = yes Alt er like sinnsykt energikrevende og normalt ( ville vel ikke vært andres ord ) som vanlig. Helsen er vel mye i fokus her inne fordi den så overhodet ikke er tema i det virkelige liv. Og den er for så vidt ok. Kjenner jo på det monsteret, men ikke så mye egentlig. Er fremdeles rimelig blind på høyre øyet, men det har liksom bare blitt en vane det også. Man venner seg til alt !!! Man kunne jo ønske seg at verden var litt mer harmonisk slik at en ikke ble så himla trøtt innimellom, men sånn er det heller ikke........ og sånn går no dagan ! Er på jobb igjen etter en litt utvidet juleferie og det er godt samtidig som jeg ser at det tar mye energi ( selvsagt ), men sånn er det for alle tror jeg. men jeg tenker at dette med blogg er en god ting så jeg skal forsøke å bruke den for det det er verdt. Until then.......

skal si tiden går fort................

Jamen er ikke vinteren snart her. Sommern kom og gikk nesten uten å merkes :o)

Dagene ? Disse glimtene som flasher forbi og er tiden som går.............. Utfordringen er å holde fokus på at de skal være gode. Noen er gode. Noen krever mer ..... selvsagt ...........sånn skal det være. Helsen er vel litt so so enda...men sånn er vel dette livet !!!

Kjærleiken ? Joda den er der den. Slitsomt å være to, men alternativet er ikke egentlig noe alternativ. Så da får man ta det sure med det søte .... er det ikke det de sier ?

jaja våren ja......

den gikk den......og så kom sommer'n, eller skulle ha kommet. Regn og kaldt vær får en ikke akkurat til å flette blomsterkranser og springe barbeint rundt huset. Selv om skal jeg være ærlig er det ikke mye som får meg i den modusen :o)

Ms dritten er jo her da.....ganske upåvirket av om det er sommer, vår eller høst. Det eneste en kan være sikker på er akkurat det - og at vinter er det ikke !!!!

Er egentlig i et ganske svart humør - noe som ofte kan få en til å gjøre litt opp status....hvem er ens støttespillere og hvor går veien ? Mine barn, stakkars alle fire er jo mine, men de har jo ikke noe særlig valg da...

Finnes det noen som frivillig blir med på denne turen ?? Jeg er usikker på om jeg blir med.....tror jeg melder meg ut av det hele :o)

Nei, ikke sånn at jeg tar reper'n eller noe - det kan jeg ikke med alle disse ungene :o) men slik at jeg bare setter meg ned og blir observatør. Uten å delta utover det helt absolutte MÅ nivået.

Våren er utvilsomt her !!!

Og godt er det. Kjenner at dette er en årstid som passer meg bedre enn den mørke og kalde .

Uavklarte greier er like forbannet uavklarte, men det er ikke så farlig liksom...........når solen varmer så er livet lettere.....uansett utgangspunkt.

Jobben krever en, ungene krever en, og ms-trollet tar nok litt....så der er ikke så mye mer å fordele.....da får det være sånn nå....og om litt er kaffen klar !

nok ei helg over.....

Dagene er rolige ............ rolige med uro i om man kan si det. Kroppen er kanskje litt bedre faktisk og det er deilig. Har siste ukene tatt diverse vitaminer som skal være gunstige for ms ( syke / pasienter / hvilken kategori passer ? Opplever ikke meg selv verken som syk eller pasient )

Men tilbake til vitaminene..........føler meg litt bedre, litt mindre sliten, men det kan jo ha sammenheng med at jeg har jobbet litt mindre. Ikke godt å si, men en god følelse er det.........og kanskje kommer våren etterhvert også. Det er alltid en "høydare" når en kjenner sola varme og det kommer nok snart....

Men dette med slitasjen som jeg har drodlet om er nok uavklart.

Det er krevende å leve sammen med og helt sikkert krevende å leve uten....hva gjør man da ?

Slikt er ikke god ms-medisin. Mentalt stress eller uro setter seg i kroppen og mye slikt rår en ikke helt over, men noe burde man kunne styre unna.

Min samboer forstår dessverre ingenting av ms. Det er for så vidt naturlig nok sånn i utgangspunktet, men jeg syns jo han kanskje burde være interessert i å forstå da..........og det opplever jeg ikke at han er. Han er morsom og snill og god, men "ikke på nett" i det hele tatt med det som er viktig for meg - både på ene og andre måten.

Det er ikke greit å gå rundt å føle seg misforstått og frustrert ! Og nå er jeg i ferd med å bli ei gammel sur megge som bare klager :o)

sorry

rollercoaster

det er ujamnt underlag for tiden. svinger opp og ned rundt meg, og det virker litt håpløst å skulle bevege seg i en bestemt retning. du vet - når det ruller under beina er det vanskelig å flytte beina. og for å bevege seg er det nødvendig å sette en fot foran den andre.

men ikke usannsynlig at det lander igjen denne gangen også. så blir jo utfordringen å finne veien videre.

jeg har bestemt meg for å tøffe meg opp !!

vår rengjøring i livet - nyorientering

det er som de sier at med jevne og ujevne mellomrom stopper livet litt og man må stake seg ny kurs. vel, usikker på om noen faktisk sier det. det er vel heller egen erfaring så langt i livet som sier meg at ingenting vokser inn i himmelen. alt kommer til en slutt. eller er det min fluktmekanisme når tingene blir for sure ? aner ikke. usikker på om jeg orker å analysere det heller. er bare passelig dritlei.

føler et stort behov for å rydde ut alt surr og begynne på nytt igjen. slik som halvgamle relasjonsskadde damer ofte gjør det. jeg er så møkklei problemer at jeg er villig til å reise fra min kjære sambo. og han er min kjære - faktisk. men summen av utfordringer som jeg har rundt meg, og som jeg ikke helt styrer utfallet på blir litt "over the top" akkurat nå når det slås sammen med intern-utfordringer i hjemmet her.

men jeg vet jo at nissene følger med på lasset ! ihvertfall en av dem ! sjefsnissen !