jeg er ikke noe særlig på dette

er det det at man tror egne opplevelser er så ubetydelige at de ikke fortjener å tastes inn i eteren ? egentlig så tror jeg mye av mine erfaringer kunne vært nyttige for folk, men det er vel egentlig underordnet for denne bloggen ble født utifra en hypotese om at å skriftliggjøre saker kunne bidra til litt rydding i egne tankerekker. vel, tja ........ om det har funket ? det ville vel i så fall forutsette litt mer skriving enn det jeg har bedrevet, men jeg tror det hjelper ja. Man skal som Christiania bohemen sa "skrive sitt liv" - kan gi perspektiver på ting som en ellers ville ha tapt av syne. OK and here we go......... Nå er jeg litt usikker på hvor jeg var ved siste innlegg her. Burde kanskje lest meg opp før jeg begynte å skrive, men samtidig er ikke dette noen føljetong så brudder av ei historie får stå som de kan på egne ben. Dagene er vel mye som de har vært. MS = yes Jobb = yes familieutfordringer = yes lovelife issues = yes Alt er like sinnsykt energikrevende og normalt ( ville vel ikke vært andres ord ) som vanlig. Helsen er vel mye i fokus her inne fordi den så overhodet ikke er tema i det virkelige liv. Og den er for så vidt ok. Kjenner jo på det monsteret, men ikke så mye egentlig. Er fremdeles rimelig blind på høyre øyet, men det har liksom bare blitt en vane det også. Man venner seg til alt !!! Man kunne jo ønske seg at verden var litt mer harmonisk slik at en ikke ble så himla trøtt innimellom, men sånn er det heller ikke........ og sånn går no dagan ! Er på jobb igjen etter en litt utvidet juleferie og det er godt samtidig som jeg ser at det tar mye energi ( selvsagt ), men sånn er det for alle tror jeg. men jeg tenker at dette med blogg er en god ting så jeg skal forsøke å bruke den for det det er verdt. Until then.......