det er som de sier at med jevne og ujevne mellomrom stopper livet litt og man må stake seg ny kurs. vel, usikker på om noen faktisk sier det. det er vel heller egen erfaring så langt i livet som sier meg at ingenting vokser inn i himmelen. alt kommer til en slutt. eller er det min fluktmekanisme når tingene blir for sure ? aner ikke. usikker på om jeg orker å analysere det heller. er bare passelig dritlei.
føler et stort behov for å rydde ut alt surr og begynne på nytt igjen. slik som halvgamle relasjonsskadde damer ofte gjør det. jeg er så møkklei problemer at jeg er villig til å reise fra min kjære sambo. og han er min kjære - faktisk. men summen av utfordringer som jeg har rundt meg, og som jeg ikke helt styrer utfallet på blir litt "over the top" akkurat nå når det slås sammen med intern-utfordringer i hjemmet her.
men jeg vet jo at nissene følger med på lasset ! ihvertfall en av dem ! sjefsnissen !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar