er det ikke rart ?

at behovet for å formidle seg er proporjonalt stigende med problemene en måtte ha ?

vel, det er vel på ingen måte slik at en har blitt problemfri så det at min tasting har avtatt har nok flere forklaringer. Men den verste panikken har vel lagt seg. Eller mer den intense følelsen av å drukne som lammet meg i forrige uke. Life's a bitch.....(and then I would like to marry one), men livet går vel videre på holka. Det gjør alltid det. Og de sier jo at en ikke får mer enn man kan håndtere. Så da er det bare en ting å gjøre da. Ta på seg de tidligere mye anvendte skylappene og sette en fot foran den andre. Så kommer man i mål. Kunsten er å ikke la seg distrahere av eget følelsesliv. Nettopp det jeg gjorde forrige uke. LOt tingenes iboende djevelskap slå meg ut i den grad at jeg sluttet å virke.

HELL NO !!!! Ingen dustete ex-mann ( eller nåværende mann ) eller ms eller annen dritt skal være det som vipper meg overende. Dersom jeg legger meg ned så skal det være på bakgrunn av egne gjennomtenkte valg..........

Sa jeg ! HM ! det hørtes jammen flott ut, kjære blogg ! Gi meg mot og styrke til å holde den tanken. Men kjenner nå at den lammende hjelpeløse følelsen er i ferd med å byttes ut med reinspikka forbannelse. Jeg blir faktisk eitrande sint av at det skal være så mye dritt som jeg skal måtte forholde meg til.

man burde ikke vært PÅ en øde øy, man burde faen meg vært en øde øy !!!!