ms ?

Sykdom er ikke noe jeg forholder meg mye til, men innimellom kjenner jeg monsteret, og da kommer alltid et blaff av angst som slår meg litt ut.

Nå i dag kom panikken igjen fordi det kom innkalling til ny MR undersøkelse i posten. " Tenk om det er negativ utvikling som kommer til syne på MR " Livet mitt beveger seg vanligvis så fort at ms ikke har rom, men det skal ikke mye til før en innhentes av denne merkelige virkeligheten.

Og ingen ser det ! Ingen kommenterer det ! Dert er nesten som om ms-monsteret er det samme som det som bodde under senga mi da jeg var barn. Som fikk meg til å springe inn på soverommet og hoppe opp i senga slik at de lange armene til trollet ikke skulle rekke å slå kloa i leggene mine. Som om det ikke er virkelig. Kanskje ms-trollet bare lever i mitt eget hode ? på en annen måte enn det en kan se på MR.

Min sambo skjønner ingenting av det. Han skjønner ikke ( tror jeg ) at jeg innimellom er redd. Han skjønner ikke hva jeg snakker om når jeg sier at hvis jeg blir syk så vil jeg ikke bo sammen med han. At jeg ikke vil bli avhengig av hans hjelp og "good-will".

Han ser bare at jeg flyr rundt og ser helt pigg ut. Han forstår ikke at jeg innimellom er så utslått at jeg har nok med å puste. Han skjønner ikke at støy og uro er greit den ene dagen, men helt drepen dagen etter. Jeg forsøker å formidle det, men tror ikke jeg når veldig langt inn. Det er usynlig monsteret. Kamuflerer seg bak en tilsynelatende fin fasade.

Jeg har levd med monsteret i 4 år. Vel, egentlig kanskje 10-12 år, men da uten å kjenne dets navn. Stort sett har vi en god tone. Det holder seg innenfor de rammene jeg har tildelt det. Må bare håpe at det ikke føler behov for å ta større plass enn det gjør allerede.