De svinger sånn disse dagene. Livet er mer bølgete enn tidligere.
Det er fint der oppe hvor en ser utover et duvende landskap. Når en føler vinden i ansiktet og adrenalinet bruser.
Så kommer vippen - der en ser ned i avgrunnen, kjenner suget i magen og lurer på hvor fort det skal gå før en klasker i bakken. En samler seg jo sammen igjen og tråkler seg opp, ihvertfall i knestående sånn til å begynne med.
Hva med å hølde seg litt mer i midten?
SvarSlettDer livet er litt beige, men også litt roligere...
bare for pyser det
SvarSletthøres litt bipolar ut !
SvarSlett